Johan Christian Dahl kom fra enkle forhold. Etter mange år som lærling hos en malermester i Bergen, begynte han sin egentlige kunstutdannelse ved akademiet i København.

Landskapsmaleriet engasjerte Dahl, og i København tilbrakte han mye tid på studier i naturen og i byens kunstsamlinger, der han kopierte nederlandske landskapsmalerier fra 1600-tallet. Han formulerte tidlig sitt kunstneriske program: å bygge videre på den store europeiske tradisjonen, men samtidig holde seg så nær naturen som mulig. Da han forlot København i 1818 og dro ut i Europa, var det første stoppet Dresden, et viktig senter for tysk romantikk.

Dahl gjennomførte flere studiereiser rundt Dresden. I maleriet "Fra Bastei" er motivet hentet fra Elbedalen i Sveits. Dahl har fremhevet stedets dramatiske karakter ved å fokusere komposisjonen rundt en liten gruppe besøkende på en klippeutspring over en avgrunn. Selv om maleriet ble utført i atelieret, har det med sine levende farger og atmosfæriske effekter et inntrykk av en naturstudie. Lys og himmel er nøye observert, og landskapet er detaljert skildret. Denne realistiske tilnærmingen til motivet – Dahls "naturvei" – skiller seg fra kollega Friedrichs mer abstrakte landskaper med symbolske undertoner, som senere på 1820-tallet begynte å påvirke Dahls naturframstillinger.